|
Von Markus Røsvik - 30.09.2008
Barna som har samlet seg rundt meg gir seg ikke så lett. Jeg slår fra meg tanken om å prøve å forklare dem at det er bare september, og enda en god stund til Jul. Jeg er her for å handle inn medisin til en stammeklinikk. Beløpet jeg handler for tilsvarer mer enn en gjennomsnittlig årslønn for en vanlig arbeider. Jeg prøver å holde hodet kaldt.... Sjekke best før datoer på alt, telle bokser. Ikke 500mg? Ok, da tar jeg 250mg... Bare 4 bokser igjen? Ok, jeg tar det dere har... Jeg må hente mer penger i bilen. Prøver å holde øyne med medisinen på skranken samtidig som jeg prøver å skjule det faktum at jeg har mer penger enn en lottogevinst her i landet. Så sent som i forrige uke ble en person ranet og frastjålet ca 10.000kr på høylys dag i samme gaten. Etter en halv time, utallige "Merry Christmas, Sir", og en håndfull ufullendte julesalme, har jeg endelig fått betalt for meg og satt meg inn i bilen. Helt gåen og gjennomvåt av svette etter å ha gjort noe som hjemme bare ville være en bagatell å få utført.
Et lite innblikk i hverdagen her. Alle gjøremål er en liten utfordring i seg selv, og alt tar veldig lang tid. Vi fyllte ut en test for å se hvor høyt stressnivået vår er for en tid tilbake. Resultatet fortalte oss at vi var tre ganger høyere enn det man vanligvis blir innlagt for hjemme. Er det mulig? Jeg er overbevist om at det er forbønn hemmefra som gjør at vi kan fungere så bra som vi gjør.
Vi er nå på plass på en ny misjonsbase. Flyttingen er over, og lettelsen over det er stor. Siste ukene var utroligt travle, og jeg trodde til tider at vi aldri kom til å komme i mål. Det ble en del ektra dramatikk på tampen, men Gud er trofast, og det er oppmuntrende å se tilbake og kunne slå fast at Gud ordnet ting bedre enn vi kunne ha gjort det selv. Vi leier nå to hus på SIL sin base. Ett som vi bor i selv, og som som blir brukt til alt mulig. Bl.a. bibliotek, lager, ekstra kjøkken for besøkende, møterom osv.
Om under tre uker får vi besøk fra foreldrene mine, og gler oss veldig til det. Levi og Emma spør nesten hver dag om det er i dag de kommer. Vi skal ta litt fri og reise rundt og vise dem litt av Filippinene. Men vi skal passe på slik at de får slappet av og bli kjent med barnebarna igjen også.
Be gjerne for arbeidet Evangeliet blir i disse dager presentert for ei folkegruppe her oppe, så vi er veldig spente på å se hva som vil skje der. Be for misjonæren der.
Vi oppdaterer stadig bloggen vår Ta gjerne en tur innom! (På Engelsk) http://markusandsarah.blogspot.com/ (Ny adresse!) Nå også med videoklipp. |
NYHETER
