|
Von Tone Hess - 29.09.2008
Jeg skriver nå fra Roach i staten Missouri. Roach er ute på landet ca 10 km fra Camdenton som er en liten by med relativt mange innbyggere. Området her er preget av en stor innsjø med mange grener, the Lake of the Ozark, og det er et populært feriested. New tribes Missions misjonsskole ligger fint til helt nedtil en gren av sjøen. Klimaet her er noe annerledes enn Grønland. Der hadde vi 3 til 4 måneder med "sommer", og her er det 3 til 4 måneder med vinter. Om sommeren blir det svææært varmt (ihverfall for oss), men nå er det flott og veldig komfortabel temperatur. Vi har begynt å tine opp og nyter at vi kan gå ut i et lettere antrek.
Flytting
Vi forlot Grønland den 2. juli og reiste så til Norge hvor vi var resten av måneden. Deretter gikk turen hit, og vi møttes med lederne på skolen, og det ble bestemt at vi skulle bli en del av staben. Etter at vi hadde fått jentene inskrevet i skolen, fløy vi til Pennsylvania. Der hadde vi ca 10 dager før vi måtte tilbake hit for skolestart. I løpet av den tiden fikk vi besøkt venner og famile, kjøpt bil og var med på Hess familie sammenkomst. Vi campet ute og var sammen ei hel helg. 11 av 12 søsken med familier møtte frem, så det var en forsamling på nesten 70 mennesker. I løpet av tiden i Pennsylvania, måtte vi få fatt i vaksinasjons informasjonen for jentene. Vi var ikke klar over at dette er strengt nødvendig for at de kan starte på skolen. Vaksinasjons kortene lå i flyttekassa midt på Atlanteren. Det ble mange telefoner til flere steder i USA, til Norge og til Grønland for å få tilsendt kopier. På grunn av ufulstendige kopier fra Grønland, måtte Elisabeth ha 4 vaksinasjoner, og Kristin 1. Nå er flytte kassa endelig kommet og vaksinasjonskortene funnet. Litt dobbel vaksinasjon ble det for Elisabeth. Etter tiden der, var det en bortimot 20 timers kjøretur tilbake til Missouri, og bilen besto testen godt.
Misjonsskolen
Semesteret på misjonsskolen startet samtidig med skolen for jentene, den 18. august. Misjonsskolen har 159 studenter fordelt på 3 adskilte semester. De fleste er gift, mange av dem har barn, og noen er enslige. Familiene bor i egne leiligheter på området, og de enslige bor to sammen. De fleste studentene er mellom 20 og 30 år gamle. Når de er ferdige her, vil de reise rundt til menigheter og samle supportere. Deretter vil de reise ut til de forskellige feltene og søke å plante menigheter i unådde områder. Kurset her er på et og et halvt år, og det er mye forberedelse som skal til for at kandidatene skal være klare til å møte oppgavene som ligger foran. Vi har privilegiet å være med på undervisningen til første semester denne høsten, så vi kan lære kurset slik det er nå. Vi er veldig imponert over kvaliteten på undervisningen. Jeg vil fortelle mer om innholdet i neste brev. Om ettermiddagene arbeider Neil i verkstedet med reperasjon av utstyr og kjøretøy. Han arbeider sammen med studenter og lærer opp dem samtididig. Vi bor på enden i et splitter nytt hus med 4 vertikal delte leiligheter. I de andre tre leilighetene bor det student familier. En del av arbeidet vårt her vil være personlig rådgivning, så vi prøver å bli kjent med kandidatene og inviterer dem hjem osv. Neste semester vil jeg nok også bli involvert i språk og kultur delen av undervisningen.
Jentene
Det har gått over all forventning for jentene på skolen, og de har funnet seg godt til rette. Skolen er et stort område med en serie bygninger. Det er to klassetrinn i hver bygning, og hver av dem har 600-700 elever. Skolen har et godt rykte både faglig og med disiplin. Mange av lærerne er kristne. Kristin og Elisabeth ser hverandre kun på bussen til og fra skolen. Vi var litt skuffet over at de ikke er i klasse med andre barn fra misjonsskolen, men de har begge funnet ei venninne på skolen. Faglig går det også godt for dem. Spesielt Kristin strever litt med å komme inn i "gjengen" av jenter på hennes alder her på plassen. Det tar nok litt tid, siden hun har annen bakgrunn, og de andre kjenner hverandre godt allerede.
Vi er overveldet over alle bønnesvarene og hvordan tingene har lagt seg så godt til rette for oss i disse månedene med store forandringer. Takk til dere som har vært med å be for oss.
Gud er god og til å stole på!
Vennlig hilsen
Neil, Tone, Kristin og Elisabeth
|
NYHETER
